Få mer ut av blomsterengen
Plant/så et mangfold av planter og blomsterløker
En blomstereng er en større beplantning som består av ulike typer blomster, blomsterløker og gress. I blomsterenger med (naturlig hjemmehørende) ville planter og blomsterløker, skiller vi mellom ulike typer beplantninger. Hver av dem har sin egen utvikling og krever tilpasset vedlikehold. Så hvordan får vi mest mulig ut av en blomstereng?
Utbyttefaktorer
Utbyttet kan uttrykkes i kostnader med antall m2 i året. Utbyttet kan også uttrykkes i form av hvilken funksjon blomsterengen har og hvordan den oppleves av beboere/innbyggere.
Uansett hvordan du beregner utbyttet, er det i begge tilfeller de samme faktorene som er viktige for å oppnå større utbytte.
- Plantested: En frodig blomstereng trenger sol og næringsfattig til moderat næringsrikt jord. På næringsrik jord vokser gresset raskere og er dermed en større konkurrent for blomsterplantene. Denne typen jord egner seg mer til et konsept med stauder, som for øvrig også kan gi et naturlig og blomstrende resultat!
- Blomsterønsker: Folk blir glade av en frodig blomstereng med flagrende sommerfugler og surrende bier. Vi skiller mellom ulike typer blomsterenger:
Ruderatplanter vokser ofte på steder der bakken forstyrres regelmessig, men ikke nødvendigvis hvert år. Denne typen planter trives gjerne i bebodde områder, for eksempel på gårdsplasser, rundt kjøkkenhage og komposthauger, og på ødemark. Beplantningen består av ettårige åkerblomster, toårige planter og (ofte kortlivede) stauder. Ruderatplanter blomstrer frodig og gir allerede det første året et frodig og fargerikt resultat. Jorden bør helst ikke være for næringsfattig. Fordi denne typen beplantning ikke holder i flere år, er det ikke alltid interessant å kombinere den med blomsterløker.
Ettårige (åker)blomster er planter som gjennom århundrer har spesialisert seg på å trives i åkre. Disse sortene kan leve svært godt sammen med landbruksvekster som korn. Åkerblomstene trenger derfor en årlig syklus med jordarbeiding, som på en åker. Utbyttet av en slik beplantning er et frodig blomsterhav som egner seg godt til midlertidig begrønning av offentlige områder, for eksempel byggeplasser der arbeidet ennå ikke har startet.
En blomstereng består av mange flerårige blomster i tillegg til gressarter. I en blomstereng forstyrres jorden nesten ikke, og den klippes en til to ganger i året. Jorden bør være relativ næringsfattig eller svært fuktig hele året. Ved å fjerne avklippet kan du utarme jorden. Tidlig blomstrende blomsterløker kombineres godt med både gressarter og flerårige blomster. De gir næring til ville bier tidligere på året. Siden blomsterenger slås senere på året, kan blomsterløkene dø naturlig og utvikle seg tilstrekkelig for de kommende årene gjennom løkvekst eller frø. Verver Export tilbyr ulike konsepter der riktig utvalg av blomsterløker kombineres med blomsterfrøblandinger.
En flerårig blomstereng gir ikke mye blomstring det første året. Juster forventningene deretter. Det du kan gjøre, er å så (20 %) ekstra med åkerblomster, i tillegg til den flerårige blomsterfrøblandingen. Ettårige blomster blomstrer vanligvis etter 6 til 8 uker. På denne måten sikrer du en frodig blomstereng allerede det første året.
- Slått (Vedlikehold): En flerårig blomstereng krever lite, men det er allikevel nødvendig for å hindre at blomsterengen forviller seg helt. Det første året trenger du bare å slå blomsterengen én gang (på senhøsten). Fra og med det andre året bør engen slås to ganger i året, i juni (før gresset begynner å blomstre) og på senhøsten.
La avklippet ligge i noen dager (før blomstene har kastet frøene). Dette gjør at avklippet tørker og at de visne blomstene kan kaste frøene som deretter kan spre seg over engen. Pass på at avklippet fjernes etterpå, slik at det ikke begynner å råtne.
Fasevis slått: Dette innebærer at du lar en del av blomsterengen stå og slår resten. Slik kan du lage kreative former i det høye gresset. Fasevis slått har enda en fordel: Blomstene som blir stående igjen på slutten av sommeren eller på begynnelsen av høsten er viktige for insektene og sommerfuglene som fortsatt leter etter næring.
- Dominans: Variasjon i blomsterengen er viktig for det biologiske mangfoldet. Gjennom hele året er stadig andre insekter aktive og avhengige av mange forskjellige blomster for å overleve. Hvis én eller noen få planter (sådd eller ikke) begynner å dominere blomsterengen, er det derfor ikke bare mindre vakkert, men også skadelig for det biologiske mangfoldet. Problemer med dominans kan løses allerede før du sår blomsterengen. For eksempel ved først å utarme jorden og/eller ved å velge et falskt såbed. Men når blomsterengen er sådd, er vedlikehold den eneste måten å fremme mangfoldet på.
Det finnes tre plantegrupper som kan dominere i en blomstereng:
– Pionerplanter (ettårig, urter og noen gressarter)
– Gress (flerårig)
– Rotugress (flerårig, urter og noen gressarter)
Noen steder kan du ha større problemer med disse plantetypene enn andre steder. Planter du vil bli kvitt, er det best å ta tak i i vekstsesongen. Disse kan slås best rett før eller under blomstringen. Slik forhindrer du ytterligere spredning og svekker plantene.
Ettårige pionerplanter – slås i juni/juli
Gressarter – slås i mai/juni
Rotugress – slås i juli
Løsningen er enkel: Slå bare de delene der det har oppstått dominans av ovennevnte typer, og la delene med stort mangfold stå. Jo flere jo bedre, selvfølgelig, men husk at flerårige urter også har evnen til å vokse tilbake fra røttene og at utviklingen av blomsterengen ikke skader hvis disse urtene slås en gang (tilfeldig eller ikke). I de første årene er det svært viktig å skape de rette forholdene ved å være ekstra nøye på slåing av dominerende ugress (utvikling av blomsterengen). Senere kan det løsnes litt mer på tøylene (vedlikehold av blomsterengen).
